Barnevognveileder
Små barn bruker synkronisert visuell informasjon for å skille talestrømmer
En av de første barrierene for små barn som lærer seg et språk er å lære seg evnen til å følge en talestrøm framfor andre. Det var denne påstanden professorene George Hollich, Rochelle S. Newman, og Peter W. Jusczyk bestemte seg for å undersøke. Kunne de få bekreftet viktigheten av barnets behov for å se ansiktet ditt når det lærer seg nye ord? Kan større nærhet mellom deg og barnet ditt virkelig oppmuntre språklæring? Undersøkelsen studerer.
0 Ratings
| 0 Kommentarer
Professor Hollichs undersøkelse tar opp spørsmålet om hvordan små barn lærer morsmålet sitt. Det gjelder både hvordan de hører og husker ordene i morsmålet, deres forståelse av hvordan de ser at ordene kan deles inn i meningsfulle gjenstander, handlinger og begivenheter, og prosessen hvor de små barne lærer å kombinere disse to.
Et utdrag av Professor Hollichs undersøkelse kan leses under, hvor du også finner en lenke til hele tidsskriftet.
Q: Hva var de viktigste resultatene?
A: Når det er bråkete rundt dem, bruker små barn det de ser for å høre bedre. Mer spesifikt, 7 måneder gamle barn bruker ansiktsbevegelser eller andre simultane bevegelser til å fokusere oppmerksomheten sin til én persons stemme framfor andre.
Q: Kan du beskrive undersøkelsen?
A: Vi lot 7 måneder gamle barn se på videoer av en dame som snakket mens en kjedelig mann snorket ved det samme volumet i bakgrunn. Så testet vi om barna hadde fått med seg noen av ordene i det damen snakket om. I de tilfellene der ansiktsbevegelsene stemte overens med innholdet, kunne barna plukke ut enkelte ord. Hvis vi spilte en fryst utgave av videoen eller en video hvor ansiktsbevegelsene ikke stemte overens med lyden, klarte ikke barna oppgaven. Interessant nok kunne barna høre bedre selv hvis vi bare spilte en bølgete linje som matchet damens stemme (ikke ulikt HAL i 2001 eller KIT fra Knight Rider). Så det er tegn på at barn kan bruke alle slags simultane bevegelser til å hjelpe seg til å høre bedre - også hånd- eller hodebevegelser.
Q: Hvordan kunne barna svare hvis de ikke kunne snakke?
A: Vi brukte en framgangsmåte som kalles "head-turn preference procedure". I denne framgangsmåten satt barna på foreldrenes fang i midten av en bås med tre vegger med lys på hver side. Lysene blinket mens vi spilte ord fra videoen. Barna så lenger på lyset når vi spilte ordene de nylig hadde hørt. Så for eksempel hvis damen på videoen hadde snakket om en hund, så barna lenger på lyset når vi spilte ordet "hund". Når barna ikke så på lyset lenge, antok vi at det var fordi de ikke kjente igjen det ordet fra videoen. Vi måtte selvfølgelig teste dette mange ganger med mange forskjellige ord og barn for å forsikre oss om at det ikke var det at de kjedet seg eller noe annet med de forskjellige ordene som gjorde at barna ikke kjente dem igjen.
Q: Hvorfor gjorde vi dette?
A: Vi var bekymret over det faktum at små barns tilværelse ofte er alt annet en stille og rolig, og vi lurte på hva små barn gjør for å takle bråk og distraksjoner. Som mitt to måneder gamle barn ville kunne fortalt deg: Det er bråkete der ute! Om det er foreldrene som snakker, søsken som roper, tv/radio, eller til og med CD'er med "avslappende lyder" som er blitt så populære for babier, hører små barn ofte tale i distraherende omgivelser. Vi spurte oss hvordan barn takler distraksjon. Svaret var at små barn ikke takler distraksjon særlig bra. Når noen andre snakket med samme lydstyrke eller høyere, var 7-måneder gamle barn helt ute av stand til å trekke ut enkelte ord MED MINDRE de kunne se ansiktet og bevegelsene til den som snakket samtidig med ordene.
Q: Hvorfor er dette viktig?
A: Dette er den første undersøkelsen som viser at små barn takler bråk ved å se. Hva små barn ser er like viktig for å hjelpe dem til å forstå som det de hører.
Q: Hvillke følger får dette for foreldrene?A: Det betyr ikke at foreldre bør forsøke å skape absolutt ro. Jeg vet ikke hvordan du har det hjemme hos deg, men det ville være så godt som umulig hjemme hos meg. Livet er bråkete. Selv om det sannsynligvis er en god idé å begrense en del distraherende momenter (slik som å la TV'en stå på i bakgrunnen), vil det alltid være en del utenforstående lyder mens du snakker til barnet ditt. For å kompensere bør du snakke tydelig; snakke høyt; OG sørge for at barnet kan se deg. Relevant lenke: http://hincapie.psych.purdue.edu/HollichNewmanJusczyk.pdf
Forfatter: George Hollich (Purdue University), Rochelle Newman (University of Maryland), & Peter Jusczyk (Johns Hopkins University)
Add this page to a social bookmarking site
Fill out this form to send an e-mail to your friend telling them about this page on Stokke.com
©
2009
Stokke AS